Er du ferdig med å studere, har fått deg en jobb, og lurer på om du bør betale ned studielån eller spare til bolig? For mange er det viktig å komme seg inn på boligmarkedet så raskt som mulig, mens andre ønsker å prioritere det å bli gjeldsfri. Det er mange forskjellige råd, og her kan mange være uenige. I denne artikkelen tar vi en titt på fordeler og ulemper ved begge valgene, før vi kommer med en anbefaling for hva vi mener lønner seg mest.
Studielån fra Lånekassen
De aller fleste tar opp studielån fra Lånekassen i forbindelse med studiene. Hvor mye gjeld du ender opp med etter endte studier avhenger blant annet av:
- Hvor lenge du har studert: Jo lengre du har studert, jo høyere studielån har du som regel.
- Hvorvidt du har bodd hjemme hos foreldre under studiene: Bor for deg selv bli 40% av studielånet omgjort til stipend.
- Om du har gått på offentlig eller privat skole: Private skoler krever mer i skolepenger enn de offentlige skolene.
- Om har studert i utlandet eller i Norge: Det er som regel dyrere å studere i utlandet enn i Norge.
Ved endte studier får du en betalingsplan av Lånekassen, som inneholder informasjon om hvor mye du skal nedbetale i året, og over hvor lang tid. Vanlig standard er en nedbetalingstid på 20 år. Du kan velge om du vil ha en fast eller flytende rente. Ønsker du forutsigbarhet, kan en fast rente lønne seg. Du kan søke om fast rente seks ganger i året, og velge mellom å binde renten i 3, 5 eller 10 år. Den flytende renten er markedsstyrt og blir beregnet ut fra et gjennomsnitt av de fem beste boliglånsrentene i markedet.
Sparing til egen bolig
Boligkjøp har historisk sett vist seg å være en god investering. Å spare penger til bolig er derfor noe mange velger å prioritere, særlig ved bruk av BSU-konto. Mange velger til og med å starte sparingen i studietiden. Eiendomspriser har en tendens til å stige over tid, og hvis du har en bolig, vil du ha en form for sikkerhet for fremtiden.
Sparing til bolig kan også være en god måte å sette av penger for fremtidige utgifter. De kan komme godt med hvis du ønsker å kjøpe et større hus eller flytte til et annet område. Boliglånsrenten du endre opp med å få vil alltid være høyere en renten fra Lånekassen, med mindre du har bundet renten fra Lånekassen på et svært ugunstig tidspunkt.
Fordeler og ulemper med begge alternativer
Det finnes fordeler og ulemper med begge alternativer. Betaler du ekstra ned på studielånet, kvitter du deg raskere med gjelden og har en mindre ting å tenke på. På den andre siden, betaler du kun minstebeløpet til Lånekassen, har du mulighet til å spare til bolig samtidig.
I tillegg er det verdt å merke seg at gjeld fra Lånekassen slettes ved et eventuelt dødsfall. Det vil si at en eventuell arvetaker ikke arver gjeld fra Lånekassen. Ved lav inntekt, slettes også rentene fra Lånekassen, som er en god grunn til å nedprioritere ekstra innbetaling av dette lånet. Du får også mulighet til å utsette betalingen 36 ganger, ved behov.
Generelt lønner det seg å prioritere lån med høy rente over lån med lav rente. Den flytende renten du får hos Lånekassen er som regel lavere enn renten du har på boliglånet ditt. Det vil si at boliglånet er et dyrere lån enn studielånet fra Lånekassen.
Renten på de beste BSU-kontoene vil også alltid være høyere enn renten fra Lånekassen. Det vil si at dersom du ikke allerede eier en bolig, bør du prioritere å sette av penger på BSU-konto. I tillegg til en god rente, får du også skattefradrag.
Bør jeg betale ned studielån eller spare til bolig?
Det som lønner seg aller mest, økonomisk sett, er å betale ned minstebeløpet til Lånekassen og prioritere å spare til bolig. Det vil si at det ikke lønner seg å betale ned ekstra på studielånet, men heller sette av ekstra penger til boligsparing etter at minstebeløpet på studielånet er betalt.
Du bør altså gjøre begge til parallelt. Du kan betale ned lånet etter betalingsplanen fra Lånekassen, mens du samtidig sparer til bolig i for eksempel BSU. På denne måten vil du redusere gjelden hos Lånekassen og samtidig få en form for sikkerhet for fremtiden.